Sjakk og økologi

Jeg har funnet ut at flere prinsipper innen økologi kan kjennes igjen i sjakkspill. Det begynte med at en bekjent snakket om prinsippet om det åpne landskap og prinsippet om det lukkede landskap i sjakk.

Økologi, for å ta det først som sist, er læren (logos) om organismer og miljøet de lever i, og relasjonene mellom dem (oikos).

De ulike sjakkbrikkene er tilpasset spillets ulike landskap på samme måte som forskjellige artsgrupper er tilpasset ulike vegetasjons- og landskapstyper i naturen. Måten brikkene opptrer på kan også sammenlignes med livshistoriestrategiene til levende organismer.

Landskap og nisjer

I sjakkspillets gang oppstår ulike landskap. Når mange brikker står tett og samlet i sentrum av brettet, er det et lukket landskap. Er det derimot få brikker og åpent midt på brettet er sjakklandskapet åpent. Slik er det også i naturen. I naturen er en skog er et lukket landskap, mens en gresseng eller en fjellhei over tregrensa er et åpent landskap.

I naturen har forskjellige arter ulike fysiske egenskaper. Noen planter er spesielt godt egnet til å fange sollys, for eksempel ved at de har store blader eller at klorofyllet ligger veldig nært celleveggen. I et lukket landskap vil en plante som er egnet til å fange sollys ha fordel over en plante som er mindre egnet til å fange sollys. I et lukket landskap vil også vegetative utløpere være en spredingsstrategi som fungerer bedre enn å spre frø med vind, fordi trærne står i veien. Hvitveis er en art som har egenskaper som gjør den godt egnet til å vokse i skog. Den har funnet seg en nisje som passer den. Hvitveisen er god til å fange lys, og sprer seg med underjordiske utløpere. Når hvitveisen kommer ut i et åpent landskap mister den konkurranseevnen til fordel for arter som spres mer effektivt over større avstander. Den vil heller ikke ha behov for lysfangeregenskapene sine.

De forskjellige artene er med sine spesifikke egenskaper tilpasset ulike landskapstyper ved at noen av de fysiske egenskapene har fordeler i én type landskap.

På samme måte har de forskjellige sjakkbrikkene hver sine egenskaper som gir dem fordeler i de ulike landskapene som oppstår i spillet. Brikkene har altså også sine nisjer. Springeren (hesten), som kan hoppe over andre brikker, men som ikke beveger seg særlig fort, har fordel i et lukket landskap, mens løperen blir sperret inne i et lukket landskap. I et åpent landskap kommer løperes evne til å bevege seg langt til nytte, og springeren vil bli fraløpt.

I sjakk er det viktig å kjenne til brikkenes egenskaper i forhold til landskapet som til enhver tid dominerer på sjakkbrettet, altså prinsippet om det åpne landskap og prinsippet om det lukkede landskap.

Vanlig eller sjelden?

“It is rare to be common, and common to be rare” sa min foreleser i økologi. Veldig mange arter er sjeldne, mens vi på en vanlig søndagstur bare vil få øye på noen få, vanlige arter hvis vi for eksempel ser etter planter.

Mønsteret er det samme på sjakkbrettet; kun én ”art” er veldig vanlig, nemlig bonden, mens to (kongen og dronningen) er det kun én av, og resten er det to av.

Det er ofte noen bønder igjen i sluttspillet. Selv om hver av bøndene ikke har så god overlevelsesevne, er de mange, og «arten» utryddes ikke så lett. I økologien vet vi at lokalt store populasjoner er en av egenskapene som gjør en art suksessrik i naturen hvis vi definerer en suksessrik art som en som har mange individer.

Utbredelse

Noen arter har en stor geografisk utbredelse. Dette er et av de andre kriteriene for suksess, noe som delvis sier seg selv ut fra definisjonen. En av grunnene til at en art blir truet kan være at den har liten geografisk utbredelse; selve arten har større sjanser for å utryddes dersom den kun finnes på få plasser.

Også i sjakk er det de brikkene som dekker flest felter i spillet, altså som har størst geografisk utbredelse, de som er mest suksessrike. Dette er dronningen og tårnet, og – har du sett! – nettopp disse er sjeldent truet, da de som regel har et sted å gå til.

Mer om nisjer

En siste egenskap som gir suksess er knyttet til dette med nisjer igjen. Arter som har vide nisjer, har lettere for å gjøre det godt. Det vil si at de er tolerante med hensyn til miljøvariabler som for eksempel lys, pH og fuktighet; de er generalister og tolererer både lyst og mørkt, surt og basisk, og tørt og fuktig. På denne måten gir de seg selv større sjanse for å havne i et miljø de kan leve i. Arter som har smale nisjer har dårligere sjanser i et dynamisk miljø.

I sjakk er det på den samme måten. Dronningen tolererer både lukkede og åpne landskap, mens springeren er en spesialist som kun fungerer godt så lenge landskapet er lukket.

Naturtyper

Vi pleier å dele inn naturen i ulike habitattyper eller naturtyper. Visse arter har det med å opptre sammen i formasjon – på samme som det dannes ulike og definerbare formasjoner av brikker i et parti sjakk. Siden jeg ikke vet så mye om formasjoner i sjakk, har jeg ikke så mye å tilføre, men jeg er sikker på at de kan sammenlignes med vegetasjonstyper.

Naturtyper består av organismer som foretrekker de samme forholdene og «bor» sammen. Noen grupper av arter foretrekker fuktige, skyggefulle steder, og vil derfor opptre sammen og danne én naturtype. Mange arter kan så klart opptre i flere ulike naturtyper.

Livshistoriestrategi

I økologien har vi noe som heter livshistoriestrategier. Den biologiske meningen med livet er å sørge for å få ført sine gener videre. For å få dette til må man overleve frem til man har reprodusert, og man må sørge for at avkommet overlever.

Det finnes mange forskjellige måter å leve livet sitt på for å få til disse tingene. Noen lever lenge, noen lever kort, og begge deler kan føre til at man finner den tidligere nevnte biologiske meningen med livet.

Det finnes også flere strategier når det gjelder å få avkom. To typer strategier for reproduksjon trekkes gjerne frem i økologien. Disse kalles K-seleksjon og r-seleksjon.

Arter med K-seleksjon får få avkom, og bør helst sørge for at de få de har vokser opp og overlever. Bjørn, elefanter, kokosnøtt-trær og vi mennesker er noen eksempler på arter med K-seleksjon. Når det gjelder artene i dyreriket som er nevnt her passer foreldrene godt på barna sine, og følger dem i opptil flere år. Representanten fra planteriket, kokosnøtt-treet, gir sitt avkom en skikkelig matpakke, stappfull av næring, som gir avkommet en stor sjanse til å overleve.

r-seleksjon går ut på å satse kvantitativt. Ved å produsere mange avkom øker sjansen for at i alle fall noen overlever. Fisk er et eksempel på en slik organismegruppe; inntil flere millioner avkom slippes ut i vannmassene, og de fleste dør, men noen lever opp.

Hvordan skal vi dra en parallell til sjakk? Hvilke brikker minner om arter med semelpari og hvilke om arter med r-seleksjon? Siden brikkene ikke får avkom blir sammenligningen ikke helt vanntett, men konseptet ”hedge betting” (å gardere seg ved å spre satsingen/pengene) finner vi igjen; det er tydelig at bøndene satser kvantitativt. De er mange, og hver av dem er ikke så viktig; det er ikke så farlig om spilleren mister noen av dem, for sannsynligvis vil en av dem overleve og gi spilleren en viktigere brikke. Dronningen er derimot en viktig brikke som spilleren passer godt på. Denne kan sammenlignes med en art med K-seleksjon.

Etterord

Det er en viss fare for at det sjakkfaglige her ikke er helt korrekt, men økologien kan jeg stå inne for. Det er i alle fall gøy å trekke paralleller. Økologi er utrolig spennende, og det er et fag det er lett å trekke paralleller i. Det er jo sammenhengene som er hele poenget i økologien. Sjakk er også interessant, og jeg skulle gjerne kunnet det bedre og spilt det oftere.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s