Stakkars bloggen

Den er skikkelig vanskjøttet.

Jeg drømmer ofte om fly som styrter. Det betyr visst at jeg tar på meg oppgaver jeg ikke klarer.

Men se! Jeg skriver. Og det er vår; trekkfuglene har kommet igjen. Sammen med uheldige sovevaner. Det lover godt!

Reklamer

Det åpne verkstedet

Jeg skal starte bissniss! Et verksted der alle kan komme og holde på med kreative ting. Hva man vil.

Det åpne verkstedet skal tilby lokale, utstyr og materiale. Altså symaskiner, snekkerbenker, staffelier, drill, stoff, spiker, maling, garn og you name it. I tillegg er den sosiale arenaen en essensiell del av tilbudet.

Det vil være et lite bibliotek med sofakrok, kunst- og hobbyrelaterte bøker, tidsskrifter og oppskrifter og ideer fra andre brukere. Der henter man inspirasjon, samt faglig og teknisk hjelp og kan diskutere det man lager.

Alt skal baseres på gjenbruk og bærekraft. Alt fra syltetøyglass til brukte klær samles og brukes som materiale.

Verkstedet skal også gjennomsyres av kreativitet, samarbeid og delingskultur. Jeg tror et mangfold av mennesker fører til konstruktivt samarbeid. Tenk hvis ungdom med nye ideer og uredde tanker kan komme i snakk med eldre med sin enorme kunnskap om håndverk og håndarbeid! Verkstedet kan bidra til at utrydningstruet kunnskap overføres til nye generasjoner.

Det blir temakvelder! Redesign, kostymemaking, krokitegning, strikkekveld, møbeldesign og fuglekassesnekring. På lørdager kan barn forlate foreldrene sine og komme hit for å bli passet på og ha det gøy!

Verkstedet skal bidra til at folk får lyst og mulighet til å være miljøvennlige, at de finner nye egenskaper, tro på seg selv og utløp for kreativiteten sin. Målet er vel mest å skape en litt bedre verden.

Jeg har fått et kjempebillig lokale på 200 kvm midt i Sandefjord sentrum! Det har masse lys, og jeg kan pusse det opp som jeg vil ha det. Foreløpig ser det ikke ut i måneskinn. Tegningen viser første etasje. Jeg tar gjerne i mot hjelp til å planlegge farger og møblering som fremmer inspirasjon, samarbeid, mingling, flow og tilgjengelighet for alle.

Les mer på bloggen, Twitter og Facebook.

Hvem er jeg, og hvem tvitrer der?

Hvor kommer jeg fra? Hvor går jeg? Hvem er jeg egentlig? Og hvem tvitrer jeg for?

Arbeidsplassen min har begynt å snuse på sosiale medier. Jeg tvitrer jo på jobb, for meg selv. Nå skal jeg kanskje tvitre for selskapet jeg jobber i. I tillegg pønsker jeg på å starte et foretak. Jeg har tenkt på hvem som skal være hvem av alle disse Eva-ene.

Og så har jeg tegnet.


Eva

Jeg er meg.

@Ehva

Twitterprofilen min. Hundre prosent meg; helt inni Eva-sirkelen.

Denne overlapper med mye. Jeg er jo allsidig og tvitrer om alt. Iblant er det jobbrelatert snakk.

EVA: words & brush strokes

Dette er bloggen min, den du leser nå. Her snakker jeg bare om mine egne ting, men jeg tror jeg snart kommer til å snakke om Gjør det sjøl (se under), så kanskje jeg bør kanskje flytte den litt oppå Gjør det sjøl-sirkelen.

Gjør det sjøl

Jeg skal starte bissniss! Dette må jeg etter hvert skrive en egen bloggpost om. Følg med!

Foretaket skulle hete Gjør det sjøl, men vil nok få et annet navn. Kanskje Fabrikken. Sirkelen er (nesten) inne i Eva-sirkelen, men den skal nok halvveis ut etterhvert, for jeg får nå med meg en kamerat på å starte foretaket, og da vil sirkelen overlappe med ham.

@Gjordetsjol

Seff skal Gjør det sjøl på Twitter!

Her kommer jeg bare til å tvitre Gjør det sjøl-relatert. De som følger @Gjordetsjol er interessert i det som skjer på Gjør det sjøl. Derfor er sirkelen inni Gjør det sjøl-sirkelen. Hvis de syns hun som startet det er kul, følger de @Ehva.

Jobben og @Jobben

For en måned siden begynte jeg i ny jobb som biolog i et interkommunalt selskap. Jeg skal formidle kunnskap om naturen og dens geologiske historie. Sirkelen overlapper med Eva-sirkelen, jeg bruker jo meg selv i jobben.

Denne eksisterer ikke ennå, men jobben bør komme seg på Twitter! Navnet kommer ikke til å være @Jobben, det er bare for å illustrere noe generelt. Sirkelen for @Jobben er helt omsluttet av sirkelen for den virkelige Jobben. Det blir altså bare om Jobben og om natur, naturhistorie og geologi. Andre kollegaer kan også tvitre for @Jobben.

Kollega og @Kollega

Kollegaer overlapper med både Jobben og @Jobben, de kan jo tvitre der, de også. Kollegaene mine kunne også tvitret som  personer, altså @Kollega.

Sånn. Det var forklaringa.

Jeg var litt forvirra før jeg tegnet dette. Men jeg så at Stormberg, som er flinke med kommunikasjon, hadde lister over tvitterprofiler. Der kommer det tydelig fram hva som er bedriften sin profil, og hva som er privatpersonene sine profiler.

Jeg elsker å blande jobb og privatliv, og syns det er så kult at de private profilene kan ta såpass stor plass i jobbsammenheng. Bedriften blir mer menneskelig. De ulike folka har jo også ulik kompetanse, så for følgerne vil det være forskjellige ting å følge en ansatt designer, enn å følge selve bedriften.

Jeg synes når det er sagt at det er en fordel at det finnes en (kanskje kjedelig og mindre personlig) bedrift-profil for dem bare er interessert i det den tilbyr, og ikke i de ansatte.

Jeg lurte på om jeg skulle starte en egen biolog-profil til jobb-bruk, men tror at det blir overflødig. Det blir som en mellomting mellom @Jobben og @Ehva. Beklager til dem som måtte ha lyst til å slippe å høre om kunst og om drømmene mine.

Denne bloggposten er bygget opp av tanker jeg har hatt om hvordan jeg skal skille eller kombinere tvitterprofiler for foretaket jeg skal starte, for jobben min, og for meg selv, og de ble utløst av en av bloggpostene til @Suongir. Figuren bygger ikke på relle tall, men er fabrikert, altså tegnet fritt.

2010 – the International Year of Biodiversity

The United Nations (UN) has pointed out 2010 as the International Year of Biodiversity. Everywhere, biodiversity decreases, and it is mainly because humans expand their area use. It is on high time biodiversity is given priority. Its importance has not yet gained the same acknowledgement as the climate issue has. People forget how dependent they are on the very system that is the basis of our existance.

Part of the problem lies in the fact that nature has way too low economic value. Even when we understand the importance of maintaining biodiversity, we fail. We build garages and balconies near our houses, roads in our forests and harbours along our coastlines. Since each is such a small event, it is difficult to see that it contributes to a harmful development.

This year, we should focus on biodiversity. The UN asks persons, institutions and organizations to contribute. Explain why and how we should govern natural areas and plan our area use, in order to maintain biodiversity. Learn, think, ask, write and inform others about biodiversity this year!

Heime

daud dis

isblå, bleik

blendande, fjetra

fagre Hekla

frose, vakker, lokkar

gåtefull tek tåka til

eg trur på troll

frå truande tinden

flyg kvite vinden

over vandrande vatten

var

vart eg

meg

hengjer frå matt spegel

fekk vengjer

flaug eg så

med ljå

sparde fe

full av ull

takk

land

av is

gråmose

og dis

People who talk to strangers

I love them!

Those who interact with others in places that according to social psychology should be too dense for such interaction. Who are so free that they sing aloud when others can hear. I suspect these to be the same ones.

Most people look at you like you are a terrorist if you make a comment while queueing at the grocery. Or, I guess, especially Norwegians. But the other day, a guy shouted after me:

– Oh my fucking God! Do you have contact lenses?

– Eh, no?

– You have fucking beautiful eyes!

I walked beside two others. The threshold of talking to someone in a group is somewhat higher than to a single person, isn’t it? I said thank you and walked on, but he stopped and walked back the ten meters we had passed each other by.

– Bloody hell! Your eyes are in sane! So damn blue.

He stared into my eyes and repeated his message. He was not at all fawning or pushing, but frank and spoke in his own vocabulary, which was full of swearing. Young, coke in hand. I was surprised, but not uncomfortable. I thanked him again and meant it.

What a fantastic thing to say to a stranger! I have beautiful eyes? Wow! That totally made my day. And thinking about it still makes me smile.

I want more of this, please! More interaction in the streets. Less distance. More talking to strangers!

Giftige og passiviserende leker

Mange barneleker inneholder så mye miljøgifter at de må leveres som spesialavfall når de skal kastes. De inneholder bromerte flammehemmere, fluorerte impregneringsmidler, kvikksølv, bly, kadmium, krom og radioaktive stoffer. De fleste slike batteridrevne leker er i tillegg passiviserende og lite utviklende.

De fleste barn har nok fått mange nye leker til jul, og kanskje må ødelagte leker ryddes ut. Noen av dem er av typen som blinker, piper og hopper. På grunn av batteri og kretskort skal slike leker behandles som EE-avfall (elektrisk og elektronisk avfall). Også selve materialet kan gjøre lekene til miljøfarlig avfall.

Mange miljøfarlige leker kastes i restavfallet. Tungmetaller havner dermed i naturen og vannet, hvor de akkumulerer oppover i næringskjedene. Dette er et miljøproblem, og det kan også bli et helseproblem hvis tungmetallene ender opp i maten vår.

Kvikksølv og andre tungmetaller er giftige også i små konsentrasjoner. De kan føre til skader på nervesystemet, nyreskader, depresjon og kreft. Barn tåler mindre tungmetaller enn voksne. I motsetning til voksne gjør barn seg også kjent med ting ved blant annet å putte dem i munnen, og kan derfor lettere bli eksponert for giftene.

Forbud mot giftige leker?

Det finnes restriksjoner på hvor mye miljøgifter det er tillatt å ha i produkter, men myndighetskontrollen er svak. En ny test av over 700 leker på verdensmarkedet viste at en tredel av dem inneholdt miljøgifter. Det går an å produsere leker som er mindre miljøskadelige, men det koster mer. Norges Naturvernforbund har nylig ytret ønske om forbud mot giftige leker. Et norsk forslag om generelt forbud mot miljøgifter i forbrukerprodukter er utredet og anbefalt av Statens forurensningstilsyn, men har stoppet opp hos Regjeringen. Kanskje den internasjonale kjemikalieindustrien igjen får siste ordet?

Bevisste forbrukere

I mellomtiden bør forbrukere være klar over at det finnes mange giftstoffer i leker. Kanskje vi må ta saken i egne hender og begrense kjøpet av batteridrevne, tungmetallholdige leker?

Hvis barn får velge er det nok de mest blinkende og bråkete lekene som havner i handlekurven. Men hvis barn får velge spiser de også godteri til middag! Som voksen er man den som vet best og som må bestemme. Barn bør ikke ha leker som er fulle av giftstoffer.

Passiviserende leker

I tillegg til å være giftige for både barna og miljøet, gjør de mest fancy lekene barnet til en passiv tilskuer, og er lite utviklende. Leker som fordrer kreativitet gir barnet større utfordringer. Leker der alt er ferdig tilrettelagt krever ingen skaperånd, og det å skape noe selv gir mestringsfølelse. Lek er viktig. Gjennom lek utvikler barn seg motorisk og lærer kommunikasjon.

Dyrere leker er ikke nødvendigvis bedre for barnet. Det er bedre å begrense kjøp av batteridrevne duppeditter og heller velge miljøvennlige leker i naturmaterialer uten giftstoffer. Sett i gang aktiviteter som krever kreativitet og fysisk aktivitet, for eksempel å kle seg ut, spille dukketeater, gå turer i naturen, lage hytte, bygge olabil og snekre fuglekasse.

Hvor skal leker kastes?

Batteridrevne leker som skal kastes er EE-avfall og skal leveres til kommunenes mottaksstasjoner. I tillegg kan de leveres gratis til butikker som selger leker!