Det åpne verkstedet

Jeg skal starte bissniss! Et verksted der alle kan komme og holde på med kreative ting. Hva man vil.

Det åpne verkstedet skal tilby lokale, utstyr og materiale. Altså symaskiner, snekkerbenker, staffelier, drill, stoff, spiker, maling, garn og you name it. I tillegg er den sosiale arenaen en essensiell del av tilbudet.

Det vil være et lite bibliotek med sofakrok, kunst- og hobbyrelaterte bøker, tidsskrifter og oppskrifter og ideer fra andre brukere. Der henter man inspirasjon, samt faglig og teknisk hjelp og kan diskutere det man lager.

Alt skal baseres på gjenbruk og bærekraft. Alt fra syltetøyglass til brukte klær samles og brukes som materiale.

Verkstedet skal også gjennomsyres av kreativitet, samarbeid og delingskultur. Jeg tror et mangfold av mennesker fører til konstruktivt samarbeid. Tenk hvis ungdom med nye ideer og uredde tanker kan komme i snakk med eldre med sin enorme kunnskap om håndverk og håndarbeid! Verkstedet kan bidra til at utrydningstruet kunnskap overføres til nye generasjoner.

Det blir temakvelder! Redesign, kostymemaking, krokitegning, strikkekveld, møbeldesign og fuglekassesnekring. På lørdager kan barn forlate foreldrene sine og komme hit for å bli passet på og ha det gøy!

Verkstedet skal bidra til at folk får lyst og mulighet til å være miljøvennlige, at de finner nye egenskaper, tro på seg selv og utløp for kreativiteten sin. Målet er vel mest å skape en litt bedre verden.

Jeg har fått et kjempebillig lokale på 200 kvm midt i Sandefjord sentrum! Det har masse lys, og jeg kan pusse det opp som jeg vil ha det. Foreløpig ser det ikke ut i måneskinn. Tegningen viser første etasje. Jeg tar gjerne i mot hjelp til å planlegge farger og møblering som fremmer inspirasjon, samarbeid, mingling, flow og tilgjengelighet for alle.

Les mer på bloggen, Twitter og Facebook.

Reklamer

Hvem er jeg, og hvem tvitrer der?

Hvor kommer jeg fra? Hvor går jeg? Hvem er jeg egentlig? Og hvem tvitrer jeg for?

Arbeidsplassen min har begynt å snuse på sosiale medier. Jeg tvitrer jo på jobb, for meg selv. Nå skal jeg kanskje tvitre for selskapet jeg jobber i. I tillegg pønsker jeg på å starte et foretak. Jeg har tenkt på hvem som skal være hvem av alle disse Eva-ene.

Og så har jeg tegnet.


Eva

Jeg er meg.

@Ehva

Twitterprofilen min. Hundre prosent meg; helt inni Eva-sirkelen.

Denne overlapper med mye. Jeg er jo allsidig og tvitrer om alt. Iblant er det jobbrelatert snakk.

EVA: words & brush strokes

Dette er bloggen min, den du leser nå. Her snakker jeg bare om mine egne ting, men jeg tror jeg snart kommer til å snakke om Gjør det sjøl (se under), så kanskje jeg bør kanskje flytte den litt oppå Gjør det sjøl-sirkelen.

Gjør det sjøl

Jeg skal starte bissniss! Dette må jeg etter hvert skrive en egen bloggpost om. Følg med!

Foretaket skulle hete Gjør det sjøl, men vil nok få et annet navn. Kanskje Fabrikken. Sirkelen er (nesten) inne i Eva-sirkelen, men den skal nok halvveis ut etterhvert, for jeg får nå med meg en kamerat på å starte foretaket, og da vil sirkelen overlappe med ham.

@Gjordetsjol

Seff skal Gjør det sjøl på Twitter!

Her kommer jeg bare til å tvitre Gjør det sjøl-relatert. De som følger @Gjordetsjol er interessert i det som skjer på Gjør det sjøl. Derfor er sirkelen inni Gjør det sjøl-sirkelen. Hvis de syns hun som startet det er kul, følger de @Ehva.

Jobben og @Jobben

For en måned siden begynte jeg i ny jobb som biolog i et interkommunalt selskap. Jeg skal formidle kunnskap om naturen og dens geologiske historie. Sirkelen overlapper med Eva-sirkelen, jeg bruker jo meg selv i jobben.

Denne eksisterer ikke ennå, men jobben bør komme seg på Twitter! Navnet kommer ikke til å være @Jobben, det er bare for å illustrere noe generelt. Sirkelen for @Jobben er helt omsluttet av sirkelen for den virkelige Jobben. Det blir altså bare om Jobben og om natur, naturhistorie og geologi. Andre kollegaer kan også tvitre for @Jobben.

Kollega og @Kollega

Kollegaer overlapper med både Jobben og @Jobben, de kan jo tvitre der, de også. Kollegaene mine kunne også tvitret som  personer, altså @Kollega.

Sånn. Det var forklaringa.

Jeg var litt forvirra før jeg tegnet dette. Men jeg så at Stormberg, som er flinke med kommunikasjon, hadde lister over tvitterprofiler. Der kommer det tydelig fram hva som er bedriften sin profil, og hva som er privatpersonene sine profiler.

Jeg elsker å blande jobb og privatliv, og syns det er så kult at de private profilene kan ta såpass stor plass i jobbsammenheng. Bedriften blir mer menneskelig. De ulike folka har jo også ulik kompetanse, så for følgerne vil det være forskjellige ting å følge en ansatt designer, enn å følge selve bedriften.

Jeg synes når det er sagt at det er en fordel at det finnes en (kanskje kjedelig og mindre personlig) bedrift-profil for dem bare er interessert i det den tilbyr, og ikke i de ansatte.

Jeg lurte på om jeg skulle starte en egen biolog-profil til jobb-bruk, men tror at det blir overflødig. Det blir som en mellomting mellom @Jobben og @Ehva. Beklager til dem som måtte ha lyst til å slippe å høre om kunst og om drømmene mine.

Denne bloggposten er bygget opp av tanker jeg har hatt om hvordan jeg skal skille eller kombinere tvitterprofiler for foretaket jeg skal starte, for jobben min, og for meg selv, og de ble utløst av en av bloggpostene til @Suongir. Figuren bygger ikke på relle tall, men er fabrikert, altså tegnet fritt.

Heime

daud dis

isblå, bleik

blendande, fjetra

fagre Hekla

frose, vakker, lokkar

gåtefull tek tåka til

eg trur på troll

frå truande tinden

flyg kvite vinden

over vandrande vatten

var

vart eg

meg

hengjer frå matt spegel

fekk vengjer

flaug eg så

med ljå

sparde fe

full av ull

takk

land

av is

gråmose

og dis

Giftige og passiviserende leker

Mange barneleker inneholder så mye miljøgifter at de må leveres som spesialavfall når de skal kastes. De inneholder bromerte flammehemmere, fluorerte impregneringsmidler, kvikksølv, bly, kadmium, krom og radioaktive stoffer. De fleste slike batteridrevne leker er i tillegg passiviserende og lite utviklende.

De fleste barn har nok fått mange nye leker til jul, og kanskje må ødelagte leker ryddes ut. Noen av dem er av typen som blinker, piper og hopper. På grunn av batteri og kretskort skal slike leker behandles som EE-avfall (elektrisk og elektronisk avfall). Også selve materialet kan gjøre lekene til miljøfarlig avfall.

Mange miljøfarlige leker kastes i restavfallet. Tungmetaller havner dermed i naturen og vannet, hvor de akkumulerer oppover i næringskjedene. Dette er et miljøproblem, og det kan også bli et helseproblem hvis tungmetallene ender opp i maten vår.

Kvikksølv og andre tungmetaller er giftige også i små konsentrasjoner. De kan føre til skader på nervesystemet, nyreskader, depresjon og kreft. Barn tåler mindre tungmetaller enn voksne. I motsetning til voksne gjør barn seg også kjent med ting ved blant annet å putte dem i munnen, og kan derfor lettere bli eksponert for giftene.

Forbud mot giftige leker?

Det finnes restriksjoner på hvor mye miljøgifter det er tillatt å ha i produkter, men myndighetskontrollen er svak. En ny test av over 700 leker på verdensmarkedet viste at en tredel av dem inneholdt miljøgifter. Det går an å produsere leker som er mindre miljøskadelige, men det koster mer. Norges Naturvernforbund har nylig ytret ønske om forbud mot giftige leker. Et norsk forslag om generelt forbud mot miljøgifter i forbrukerprodukter er utredet og anbefalt av Statens forurensningstilsyn, men har stoppet opp hos Regjeringen. Kanskje den internasjonale kjemikalieindustrien igjen får siste ordet?

Bevisste forbrukere

I mellomtiden bør forbrukere være klar over at det finnes mange giftstoffer i leker. Kanskje vi må ta saken i egne hender og begrense kjøpet av batteridrevne, tungmetallholdige leker?

Hvis barn får velge er det nok de mest blinkende og bråkete lekene som havner i handlekurven. Men hvis barn får velge spiser de også godteri til middag! Som voksen er man den som vet best og som må bestemme. Barn bør ikke ha leker som er fulle av giftstoffer.

Passiviserende leker

I tillegg til å være giftige for både barna og miljøet, gjør de mest fancy lekene barnet til en passiv tilskuer, og er lite utviklende. Leker som fordrer kreativitet gir barnet større utfordringer. Leker der alt er ferdig tilrettelagt krever ingen skaperånd, og det å skape noe selv gir mestringsfølelse. Lek er viktig. Gjennom lek utvikler barn seg motorisk og lærer kommunikasjon.

Dyrere leker er ikke nødvendigvis bedre for barnet. Det er bedre å begrense kjøp av batteridrevne duppeditter og heller velge miljøvennlige leker i naturmaterialer uten giftstoffer. Sett i gang aktiviteter som krever kreativitet og fysisk aktivitet, for eksempel å kle seg ut, spille dukketeater, gå turer i naturen, lage hytte, bygge olabil og snekre fuglekasse.

Hvor skal leker kastes?

Batteridrevne leker som skal kastes er EE-avfall og skal leveres til kommunenes mottaksstasjoner. I tillegg kan de leveres gratis til butikker som selger leker!

Sjakk og økologi

Jeg har funnet ut at flere prinsipper innen økologi kan kjennes igjen i sjakkspill. Det begynte med at en bekjent snakket om prinsippet om det åpne landskap og prinsippet om det lukkede landskap i sjakk.

Økologi, for å ta det først som sist, er læren (logos) om organismer og miljøet de lever i, og relasjonene mellom dem (oikos).

De ulike sjakkbrikkene er tilpasset spillets ulike landskap på samme måte som forskjellige artsgrupper er tilpasset ulike vegetasjons- og landskapstyper i naturen. Måten brikkene opptrer på kan også sammenlignes med livshistoriestrategiene til levende organismer.

Landskap og nisjer

I sjakkspillets gang oppstår ulike landskap. Når mange brikker står tett og samlet i sentrum av brettet, er det et lukket landskap. Er det derimot få brikker og åpent midt på brettet er sjakklandskapet åpent. Slik er det også i naturen. I naturen er en skog er et lukket landskap, mens en gresseng eller en fjellhei over tregrensa er et åpent landskap.

I naturen har forskjellige arter ulike fysiske egenskaper. Noen planter er spesielt godt egnet til å fange sollys, for eksempel ved at de har store blader eller at klorofyllet ligger veldig nært celleveggen. I et lukket landskap vil en plante som er egnet til å fange sollys ha fordel over en plante som er mindre egnet til å fange sollys. I et lukket landskap vil også vegetative utløpere være en spredingsstrategi som fungerer bedre enn å spre frø med vind, fordi trærne står i veien. Hvitveis er en art som har egenskaper som gjør den godt egnet til å vokse i skog. Den har funnet seg en nisje som passer den. Hvitveisen er god til å fange lys, og sprer seg med underjordiske utløpere. Når hvitveisen kommer ut i et åpent landskap mister den konkurranseevnen til fordel for arter som spres mer effektivt over større avstander. Den vil heller ikke ha behov for lysfangeregenskapene sine.

De forskjellige artene er med sine spesifikke egenskaper tilpasset ulike landskapstyper ved at noen av de fysiske egenskapene har fordeler i én type landskap.

På samme måte har de forskjellige sjakkbrikkene hver sine egenskaper som gir dem fordeler i de ulike landskapene som oppstår i spillet. Brikkene har altså også sine nisjer. Springeren (hesten), som kan hoppe over andre brikker, men som ikke beveger seg særlig fort, har fordel i et lukket landskap, mens løperen blir sperret inne i et lukket landskap. I et åpent landskap kommer løperes evne til å bevege seg langt til nytte, og springeren vil bli fraløpt.

I sjakk er det viktig å kjenne til brikkenes egenskaper i forhold til landskapet som til enhver tid dominerer på sjakkbrettet, altså prinsippet om det åpne landskap og prinsippet om det lukkede landskap.

Vanlig eller sjelden?

“It is rare to be common, and common to be rare” sa min foreleser i økologi. Veldig mange arter er sjeldne, mens vi på en vanlig søndagstur bare vil få øye på noen få, vanlige arter hvis vi for eksempel ser etter planter.

Mønsteret er det samme på sjakkbrettet; kun én ”art” er veldig vanlig, nemlig bonden, mens to (kongen og dronningen) er det kun én av, og resten er det to av.

Det er ofte noen bønder igjen i sluttspillet. Selv om hver av bøndene ikke har så god overlevelsesevne, er de mange, og «arten» utryddes ikke så lett. I økologien vet vi at lokalt store populasjoner er en av egenskapene som gjør en art suksessrik i naturen hvis vi definerer en suksessrik art som en som har mange individer.

Utbredelse

Noen arter har en stor geografisk utbredelse. Dette er et av de andre kriteriene for suksess, noe som delvis sier seg selv ut fra definisjonen. En av grunnene til at en art blir truet kan være at den har liten geografisk utbredelse; selve arten har større sjanser for å utryddes dersom den kun finnes på få plasser.

Også i sjakk er det de brikkene som dekker flest felter i spillet, altså som har størst geografisk utbredelse, de som er mest suksessrike. Dette er dronningen og tårnet, og – har du sett! – nettopp disse er sjeldent truet, da de som regel har et sted å gå til.

Mer om nisjer

En siste egenskap som gir suksess er knyttet til dette med nisjer igjen. Arter som har vide nisjer, har lettere for å gjøre det godt. Det vil si at de er tolerante med hensyn til miljøvariabler som for eksempel lys, pH og fuktighet; de er generalister og tolererer både lyst og mørkt, surt og basisk, og tørt og fuktig. På denne måten gir de seg selv større sjanse for å havne i et miljø de kan leve i. Arter som har smale nisjer har dårligere sjanser i et dynamisk miljø.

I sjakk er det på den samme måten. Dronningen tolererer både lukkede og åpne landskap, mens springeren er en spesialist som kun fungerer godt så lenge landskapet er lukket.

Naturtyper

Vi pleier å dele inn naturen i ulike habitattyper eller naturtyper. Visse arter har det med å opptre sammen i formasjon – på samme som det dannes ulike og definerbare formasjoner av brikker i et parti sjakk. Siden jeg ikke vet så mye om formasjoner i sjakk, har jeg ikke så mye å tilføre, men jeg er sikker på at de kan sammenlignes med vegetasjonstyper.

Naturtyper består av organismer som foretrekker de samme forholdene og «bor» sammen. Noen grupper av arter foretrekker fuktige, skyggefulle steder, og vil derfor opptre sammen og danne én naturtype. Mange arter kan så klart opptre i flere ulike naturtyper.

Livshistoriestrategi

I økologien har vi noe som heter livshistoriestrategier. Den biologiske meningen med livet er å sørge for å få ført sine gener videre. For å få dette til må man overleve frem til man har reprodusert, og man må sørge for at avkommet overlever.

Det finnes mange forskjellige måter å leve livet sitt på for å få til disse tingene. Noen lever lenge, noen lever kort, og begge deler kan føre til at man finner den tidligere nevnte biologiske meningen med livet.

Det finnes også flere strategier når det gjelder å få avkom. To typer strategier for reproduksjon trekkes gjerne frem i økologien. Disse kalles K-seleksjon og r-seleksjon.

Arter med K-seleksjon får få avkom, og bør helst sørge for at de få de har vokser opp og overlever. Bjørn, elefanter, kokosnøtt-trær og vi mennesker er noen eksempler på arter med K-seleksjon. Når det gjelder artene i dyreriket som er nevnt her passer foreldrene godt på barna sine, og følger dem i opptil flere år. Representanten fra planteriket, kokosnøtt-treet, gir sitt avkom en skikkelig matpakke, stappfull av næring, som gir avkommet en stor sjanse til å overleve.

r-seleksjon går ut på å satse kvantitativt. Ved å produsere mange avkom øker sjansen for at i alle fall noen overlever. Fisk er et eksempel på en slik organismegruppe; inntil flere millioner avkom slippes ut i vannmassene, og de fleste dør, men noen lever opp.

Hvordan skal vi dra en parallell til sjakk? Hvilke brikker minner om arter med semelpari og hvilke om arter med r-seleksjon? Siden brikkene ikke får avkom blir sammenligningen ikke helt vanntett, men konseptet ”hedge betting” (å gardere seg ved å spre satsingen/pengene) finner vi igjen; det er tydelig at bøndene satser kvantitativt. De er mange, og hver av dem er ikke så viktig; det er ikke så farlig om spilleren mister noen av dem, for sannsynligvis vil en av dem overleve og gi spilleren en viktigere brikke. Dronningen er derimot en viktig brikke som spilleren passer godt på. Denne kan sammenlignes med en art med K-seleksjon.

Etterord

Det er en viss fare for at det sjakkfaglige her ikke er helt korrekt, men økologien kan jeg stå inne for. Det er i alle fall gøy å trekke paralleller. Økologi er utrolig spennende, og det er et fag det er lett å trekke paralleller i. Det er jo sammenhengene som er hele poenget i økologien. Sjakk er også interessant, og jeg skulle gjerne kunnet det bedre og spilt det oftere.

Julegaveønskeliste til Nissen

Kjære Nissen!

Jeg har vært veldig snill i år. Du kan spørre hvem som helst på Twitter, Facebook eller i virkeligheten!

Her kommer julegaveønskelisten jeg har lovet å skrive. Som Etiskforbruk.no skriver; hvis jeg får en masse rart til jul som jeg ikke egentlig vil ha er det en stor og unødvendig miljøbelastning. Dessuten vil jeg jo gjerne ha det jeg ønsker meg!

Jeg har ikke tenkt til å velge julegavene helt bort, men vil gjerne både gi og få miljøvennlige gaver. Likevel er ikke alt på ønskelista mi kjøpefritt.

Jeg ønsker meg:

  1. Selvlagde ting, selv om de skulle vise seg å ikke bli perfekte, og kanskje spesielt da.
  2. Stikker (eller hva det heter). En sånn nål til å sprette opp sømmer med.
  3. Pensler! Men ikke med mårhår eller annen pelsdyrpels.
  4. Peter Pan – originalen! Boka, altså.
  5. Vindsekk/fjellduk. Gjerne en som har kamuflasje-farge på én side og nød-farge når man vrenger den – hvis det finnes.
  6. Sånn fin, gammel, hesteskoformet magnet med rødt på polene.
  7. Invitasjon til noe koselig. Middag, for eksempel!
  8. Gave til Anjera. Den vil gå til utdannelse til Anjera og søstrene hennes i Tanzania.
  9. Karer. Altså sånne til å kare ull med.
  10. Håndteine. Det er et redskap til å spinne ull med. En ca 30 cm lang trestang med en krok i toppen og en rund treplate i bunnen. Lett å lage.
  11. Kurs i mammas strikkemaskin.
  12. Litt hjelp til regnskogen via Regnskogfondet.
  13. Syskrin. Et i tre, og det må være gammelt, fint, brukt, og med mange små rom.
  14. Lilla bukse fra Design-Forum. Str. S, og den knærsjeste fargen; ikke den matte. Fins blant annet i Tønsberg og Bergen.
  15. En plexiglassplate (jeg har en plan for denne). Ca A2 eller større.
  16. En etymologisk ordbok.
  17. En boomerang. Ja, en sånn leke som kommer tilbake når man kaster den. Det har jeg aldri hatt.
  18. Ragnar Aalbu sine barnebøker om dyr.
  19. Norsk Vinterfuglatlas. Også en bok.
  20. Ski.
  21. Vindusmaling.
  22. Alfabet til skolebarn i Zambia via Hei Verden.
  23. Gavekort på The Body Shop.
  24. Musikk og bøker på mp3-format.
  25. Gavekort på NSB.
  26. Gavekort på Studia (hvis det finnes?).
  27. Gode høretelefoner.
  28. Medlemskap i eller julegaver til WWF, Foreningen Våre Rovdyr, Framtiden i Våre Hender, NOAH for dyrs rettigheter, Foreningen for human narkotikapolitikk, Oikos og Unicef.
  29. Abonnement på Morgenbladet. Regningen kom til feil adresse, så jeg glemte å betale, og mistet abonemennet mitt. Savner det.
  30. Hjemmelaget vin, øl, saft, syltetøy, julegodteri og sånt – hvis noen har det. Mmmm!
  31. Ensfargede skjerf, tights, sokker etc. i sterke farger og økologisk bomull.

Stor juleklem fra Eva

PS: Kan du si til mamma at jeg ikke ønsker meg alt på denne lista? Bare én ting fra hver! Grunnen til at jeg skriver opp så mange ting er at det blir litt mer spennende for meg hvis det er flere ønsker enn antall personer som leser ønskelista.

PPS: Trykk på bildene for referanser!

Abonnement på Morgenbladet. Regningen kom til feil adresse, så jeg glemte å betale, og mistet abonemennet mitt.

Julegaver og kjøpegalskap. Hva kan jeg gjøre?

Jeg er litt ambivalent til dette med julegaver. Jeg elsker å gi gaver; jeg lager lister og idemyldrer om hva hver person skal få flere måneder før jul, og gleder meg alltid enormt til å se hva de jeg gir til synes.

Samtidig har jeg lyst til å ta fullstendig avstand fra kjøpegalskapen. Jeg får en kvalmende følelse av de store haugene med gaver på julaften, og av de stressa menneskene jeg ser i gatene.

Storkonsumet har negative miljøkonsekvenser. Etter jul må vi kvitte oss med plastdingser i massevis, klær og elektronikk. Noen ganger dukker bilder opp på netthinnen, som de to små guttene på et nattmarked i Dar es Salaam som spurte om de kunne få potetchips-restene mine. Det var 4-5 svartsvidde potetbiter igjen. Det føles veldig ekkelt å se at vi har alt for mye når ressursfordelingen i verden er så gal.

De fleste julegavene er masseproduserte ting kjøpt på handlesenterene og de store kjedene. Sånne ting skulle jeg ønske jeg slapp å få. Noen kjøper til og med inn en haug med saker og setter på navnelapper etterpå! Jeg skulle ønske alle hadde tid til å legge sjel i presangene. For selvfølgelig setter jeg kjempestor pris på og selvlagde presanger, og ting der jeg ser at personen virkelig har tenkt på meg. Men det er mye enklere å kjøpe noe. Dessverre får jeg også selv sjeldent gjennomført alle mine store planer for selvstrikkede gensere og selvlagde minnebøker.

På en måte har jeg lyst til å melde seg ut av gave-kjøret, men jeg tror de fleste ville synes jeg var utrolig kjip hvis jeg ikke tok i mot eller ga julegaver til barna i familien. Og som sagt liker jeg å gi gaver til de jeg er glad i. Derfor skal jeg ikke det. Problemet for de fleste er kanskje at de har så mange å gi gaver til. Hvis bare de nærmeste hadde gitt julegaver til hverandre hadde det vært lettere å gjøre hver gave mer spesiell.

Noen ting kan jeg likevel gjøre for å redusere mine julegave-miljøbelastninger. Etiskforbruk.no har gitt en del tips, blant annet i Maria Solheims juleblogg. Dette er det jeg har kommet frem til at jeg skal gjøre:

  1. Alle gavene jeg gir skal være selvlagde, abstrakte eller støtte en god sak.
  2. Jeg skal ikke kjøpe innpakningspapir. Jeg har en masse stoff, garn og pyntesnorer, papp og aviser liggende, og skal nok klare å pakke inn gavene på en akseptabel måte med det jeg har her. Jeg elsker å pynte gavene utenpå, så kanskje det blir noen ordentlig fine gaver!
  3. Jeg skal skrive en ønskeliste. Hvis jeg først skal få TING, er det bedre at jeg får ting jeg trenger, og kanskje ville kjøpt uansett, enn at jeg får unødvendige ting som jeg ikke vil ha, ikke kommer til å bruke, og som går rett til brukten etterpå.
  4. På den nevnte ønskelista skal det være mest abstrakte ting og støtte til gode formål. Jeg er medlem i mange organisasjoner, men det er fortsatt noen jeg ikke har fått somla meg til eller har hatt råd til å melde meg inn i. Det blir likevel noen ting på ønskelista, men det skal bare være ting jeg har tenkt til å kjøpe uansett.
  5. De som synes det er greit å ikke gi meg gave trenger ikke å gi.

Jeg skal også hjelpe til på juleverksted med Miljøagentene. Da kan vi lage julegaver som er personlige og ikke storkonsumlige, og pakke dem inn. Kanskje jeg skal arrangere mitt eget juleverksted her hjemme også?

For å gjøre jula mindre stressende og mer hyggelig har jeg også tenkt til å invitere til marsipanlaging. Hvis jeg får låne mammas mandelkvern. Vi lagde av og til marsipan før jul da jeg var liten, og det likte jeg godt. Hyggelige sammenkomster er kanskje enda hyggeligere enn fine gaver. Og – hysj, hysj! – kanskje noen får marsipankuler med sjokoladetrekk til jul.

God jul!