Houses have souls

Those who have eyes have a soul. Windows are like eyes. The word window was adopted from Norse vind-auge in the Viking age, and means wind eye. So, houses have souls.

Eva Kittelsen, January 2010. Edited photo, taken in Bergen, Norway.

Can you see them?

I feel sorry for houses that are being torn down.

This is just virtual grafitti. I would like to paint this for real, but will probably not (too much work),  so I thought I could just as well post the picture.

But I like the idea. Mouth paintings under house eyes would be art interacting with the urban landscape, which is what is such a good thing about street art.

I have more house soul pictures that might show up here. Will post them under the tag houses.

Feel free to use, share and remix content, but please refer to me, this blog and the Attribution-Share Alike 3.0 license, and use this licence for any remixes (and it would be cool to see those).

Advertisements

KISS ME!

It is obvious that houses have souls. You see their faces everywhere you go. They look at you, each with their own personality and expressions.

There is a really cute house in my neighbourhood. It is a female, and she is very romantic.

Eva Kittelsen, January 2010. Edited photo. Taken December 2009 in Bergen, Norway.

I would love to give her a paint job like that, but people live there … and I am not sure they would like it. Perhaps I can slip the photo in their mailbox and ask if they are interested?

Feel free to use, share and remix content, but please refer to me, this blog and the Attribution-Share Alike 3.0 license, and use this licence for any remixes (and it would be cool to see those).

Sjakk og økologi

Jeg har funnet ut at flere prinsipper innen økologi kan kjennes igjen i sjakkspill. Det begynte med at en bekjent snakket om prinsippet om det åpne landskap og prinsippet om det lukkede landskap i sjakk.

Økologi, for å ta det først som sist, er læren (logos) om organismer og miljøet de lever i, og relasjonene mellom dem (oikos).

De ulike sjakkbrikkene er tilpasset spillets ulike landskap på samme måte som forskjellige artsgrupper er tilpasset ulike vegetasjons- og landskapstyper i naturen. Måten brikkene opptrer på kan også sammenlignes med livshistoriestrategiene til levende organismer.

Landskap og nisjer

I sjakkspillets gang oppstår ulike landskap. Når mange brikker står tett og samlet i sentrum av brettet, er det et lukket landskap. Er det derimot få brikker og åpent midt på brettet er sjakklandskapet åpent. Slik er det også i naturen. I naturen er en skog er et lukket landskap, mens en gresseng eller en fjellhei over tregrensa er et åpent landskap.

I naturen har forskjellige arter ulike fysiske egenskaper. Noen planter er spesielt godt egnet til å fange sollys, for eksempel ved at de har store blader eller at klorofyllet ligger veldig nært celleveggen. I et lukket landskap vil en plante som er egnet til å fange sollys ha fordel over en plante som er mindre egnet til å fange sollys. I et lukket landskap vil også vegetative utløpere være en spredingsstrategi som fungerer bedre enn å spre frø med vind, fordi trærne står i veien. Hvitveis er en art som har egenskaper som gjør den godt egnet til å vokse i skog. Den har funnet seg en nisje som passer den. Hvitveisen er god til å fange lys, og sprer seg med underjordiske utløpere. Når hvitveisen kommer ut i et åpent landskap mister den konkurranseevnen til fordel for arter som spres mer effektivt over større avstander. Den vil heller ikke ha behov for lysfangeregenskapene sine.

De forskjellige artene er med sine spesifikke egenskaper tilpasset ulike landskapstyper ved at noen av de fysiske egenskapene har fordeler i én type landskap.

På samme måte har de forskjellige sjakkbrikkene hver sine egenskaper som gir dem fordeler i de ulike landskapene som oppstår i spillet. Brikkene har altså også sine nisjer. Springeren (hesten), som kan hoppe over andre brikker, men som ikke beveger seg særlig fort, har fordel i et lukket landskap, mens løperen blir sperret inne i et lukket landskap. I et åpent landskap kommer løperes evne til å bevege seg langt til nytte, og springeren vil bli fraløpt.

I sjakk er det viktig å kjenne til brikkenes egenskaper i forhold til landskapet som til enhver tid dominerer på sjakkbrettet, altså prinsippet om det åpne landskap og prinsippet om det lukkede landskap.

Vanlig eller sjelden?

“It is rare to be common, and common to be rare” sa min foreleser i økologi. Veldig mange arter er sjeldne, mens vi på en vanlig søndagstur bare vil få øye på noen få, vanlige arter hvis vi for eksempel ser etter planter.

Mønsteret er det samme på sjakkbrettet; kun én ”art” er veldig vanlig, nemlig bonden, mens to (kongen og dronningen) er det kun én av, og resten er det to av.

Det er ofte noen bønder igjen i sluttspillet. Selv om hver av bøndene ikke har så god overlevelsesevne, er de mange, og «arten» utryddes ikke så lett. I økologien vet vi at lokalt store populasjoner er en av egenskapene som gjør en art suksessrik i naturen hvis vi definerer en suksessrik art som en som har mange individer.

Utbredelse

Noen arter har en stor geografisk utbredelse. Dette er et av de andre kriteriene for suksess, noe som delvis sier seg selv ut fra definisjonen. En av grunnene til at en art blir truet kan være at den har liten geografisk utbredelse; selve arten har større sjanser for å utryddes dersom den kun finnes på få plasser.

Også i sjakk er det de brikkene som dekker flest felter i spillet, altså som har størst geografisk utbredelse, de som er mest suksessrike. Dette er dronningen og tårnet, og – har du sett! – nettopp disse er sjeldent truet, da de som regel har et sted å gå til.

Mer om nisjer

En siste egenskap som gir suksess er knyttet til dette med nisjer igjen. Arter som har vide nisjer, har lettere for å gjøre det godt. Det vil si at de er tolerante med hensyn til miljøvariabler som for eksempel lys, pH og fuktighet; de er generalister og tolererer både lyst og mørkt, surt og basisk, og tørt og fuktig. På denne måten gir de seg selv større sjanse for å havne i et miljø de kan leve i. Arter som har smale nisjer har dårligere sjanser i et dynamisk miljø.

I sjakk er det på den samme måten. Dronningen tolererer både lukkede og åpne landskap, mens springeren er en spesialist som kun fungerer godt så lenge landskapet er lukket.

Naturtyper

Vi pleier å dele inn naturen i ulike habitattyper eller naturtyper. Visse arter har det med å opptre sammen i formasjon – på samme som det dannes ulike og definerbare formasjoner av brikker i et parti sjakk. Siden jeg ikke vet så mye om formasjoner i sjakk, har jeg ikke så mye å tilføre, men jeg er sikker på at de kan sammenlignes med vegetasjonstyper.

Naturtyper består av organismer som foretrekker de samme forholdene og «bor» sammen. Noen grupper av arter foretrekker fuktige, skyggefulle steder, og vil derfor opptre sammen og danne én naturtype. Mange arter kan så klart opptre i flere ulike naturtyper.

Livshistoriestrategi

I økologien har vi noe som heter livshistoriestrategier. Den biologiske meningen med livet er å sørge for å få ført sine gener videre. For å få dette til må man overleve frem til man har reprodusert, og man må sørge for at avkommet overlever.

Det finnes mange forskjellige måter å leve livet sitt på for å få til disse tingene. Noen lever lenge, noen lever kort, og begge deler kan føre til at man finner den tidligere nevnte biologiske meningen med livet.

Det finnes også flere strategier når det gjelder å få avkom. To typer strategier for reproduksjon trekkes gjerne frem i økologien. Disse kalles K-seleksjon og r-seleksjon.

Arter med K-seleksjon får få avkom, og bør helst sørge for at de få de har vokser opp og overlever. Bjørn, elefanter, kokosnøtt-trær og vi mennesker er noen eksempler på arter med K-seleksjon. Når det gjelder artene i dyreriket som er nevnt her passer foreldrene godt på barna sine, og følger dem i opptil flere år. Representanten fra planteriket, kokosnøtt-treet, gir sitt avkom en skikkelig matpakke, stappfull av næring, som gir avkommet en stor sjanse til å overleve.

r-seleksjon går ut på å satse kvantitativt. Ved å produsere mange avkom øker sjansen for at i alle fall noen overlever. Fisk er et eksempel på en slik organismegruppe; inntil flere millioner avkom slippes ut i vannmassene, og de fleste dør, men noen lever opp.

Hvordan skal vi dra en parallell til sjakk? Hvilke brikker minner om arter med semelpari og hvilke om arter med r-seleksjon? Siden brikkene ikke får avkom blir sammenligningen ikke helt vanntett, men konseptet ”hedge betting” (å gardere seg ved å spre satsingen/pengene) finner vi igjen; det er tydelig at bøndene satser kvantitativt. De er mange, og hver av dem er ikke så viktig; det er ikke så farlig om spilleren mister noen av dem, for sannsynligvis vil en av dem overleve og gi spilleren en viktigere brikke. Dronningen er derimot en viktig brikke som spilleren passer godt på. Denne kan sammenlignes med en art med K-seleksjon.

Etterord

Det er en viss fare for at det sjakkfaglige her ikke er helt korrekt, men økologien kan jeg stå inne for. Det er i alle fall gøy å trekke paralleller. Økologi er utrolig spennende, og det er et fag det er lett å trekke paralleller i. Det er jo sammenhengene som er hele poenget i økologien. Sjakk er også interessant, og jeg skulle gjerne kunnet det bedre og spilt det oftere.

Lake ice broke

At this point in life

I suddenly woke up

across the lake;

the ice and snow is gone;

my feet are wet.

At this point in life

my route plan failed

as the ice broke;

this is the map border

and darkness comes.

At this point in life

I just found myself

lost in the forest,

and heading into it

to seek a path.

I am at a point in life

which is the core

of my loneliness;

from this cold, clean soil

some time… something… may ascend.

At this point in life

I ask myself

the existential questions;

if a tree falls in the forest,

was there a natural cause?

Redesigned cheese slicer from a sheep’s horn

Yesterday, I had a workshop at my place. We sewed clothes, made christmas cards, candles and ear rings – and I made this cheese slicer. It is my new favourite kitchen tool!

I had an old cheese slicer with no handle. At this point, I should thank myself for having such hard times throwing away old, broken things.

The new handle is made from a sheep´s horn. I took the horn with me this summer, when we had to shorten the horns of a ram whose horns were growing at an inward angle, to prevent them from growing into his skull.

I made a hole in the horn using a drill. First a 2 mm bit, then widened the hole with a 3 mm bit. Filled the whole with glue before I put the cheese cutter on the handle. I used a glue gun, which was what I had at hand, and it works fine so far. I could always put it back on using something stronger if it falls off.

I lashed leather thread around the bar between the handle and the slicer for finery, a smoother transition, and to hide a recession on the bar. I might put on more leather thread to smoothen the transition even more, and might file down the sharp cut edge of the horn.

The horn is not treated with anything.

If someone does not know what a cheese cutter is – I do not know if this is the case; I cannot imagine living without one, however I have heard that it is not common outside the Nordic countries. Very strange. Anyway, since this is what I have heard – I will explain. But I must say it feels kinda funny. A cheese slicer is a kithcen tool used for slicing cheese. It gives you thinner slices than a knife does, but it does not work for soft cheese. You hold the cheese in front of you, put the slicer on the far (top) end of the cheese, and pull towars you. Your delicious slice of cheese will instantly appear on top of your cheese slicer.

I have more sheep horns, and plans of making more of these tools. Maybe I can start producing a set of kitchen tools? Cake spades, spatulas and ladles. All with the same Viking look. What do you think?