Det åpne verkstedet

Jeg skal starte bissniss! Et verksted der alle kan komme og holde på med kreative ting. Hva man vil.

Det åpne verkstedet skal tilby lokale, utstyr og materiale. Altså symaskiner, snekkerbenker, staffelier, drill, stoff, spiker, maling, garn og you name it. I tillegg er den sosiale arenaen en essensiell del av tilbudet.

Det vil være et lite bibliotek med sofakrok, kunst- og hobbyrelaterte bøker, tidsskrifter og oppskrifter og ideer fra andre brukere. Der henter man inspirasjon, samt faglig og teknisk hjelp og kan diskutere det man lager.

Alt skal baseres på gjenbruk og bærekraft. Alt fra syltetøyglass til brukte klær samles og brukes som materiale.

Verkstedet skal også gjennomsyres av kreativitet, samarbeid og delingskultur. Jeg tror et mangfold av mennesker fører til konstruktivt samarbeid. Tenk hvis ungdom med nye ideer og uredde tanker kan komme i snakk med eldre med sin enorme kunnskap om håndverk og håndarbeid! Verkstedet kan bidra til at utrydningstruet kunnskap overføres til nye generasjoner.

Det blir temakvelder! Redesign, kostymemaking, krokitegning, strikkekveld, møbeldesign og fuglekassesnekring. På lørdager kan barn forlate foreldrene sine og komme hit for å bli passet på og ha det gøy!

Verkstedet skal bidra til at folk får lyst og mulighet til å være miljøvennlige, at de finner nye egenskaper, tro på seg selv og utløp for kreativiteten sin. Målet er vel mest å skape en litt bedre verden.

Jeg har fått et kjempebillig lokale på 200 kvm midt i Sandefjord sentrum! Det har masse lys, og jeg kan pusse det opp som jeg vil ha det. Foreløpig ser det ikke ut i måneskinn. Tegningen viser første etasje. Jeg tar gjerne i mot hjelp til å planlegge farger og møblering som fremmer inspirasjon, samarbeid, mingling, flow og tilgjengelighet for alle.

Les mer på bloggen, Twitter og Facebook.

Reklamer

Giftige og passiviserende leker

Mange barneleker inneholder så mye miljøgifter at de må leveres som spesialavfall når de skal kastes. De inneholder bromerte flammehemmere, fluorerte impregneringsmidler, kvikksølv, bly, kadmium, krom og radioaktive stoffer. De fleste slike batteridrevne leker er i tillegg passiviserende og lite utviklende.

De fleste barn har nok fått mange nye leker til jul, og kanskje må ødelagte leker ryddes ut. Noen av dem er av typen som blinker, piper og hopper. På grunn av batteri og kretskort skal slike leker behandles som EE-avfall (elektrisk og elektronisk avfall). Også selve materialet kan gjøre lekene til miljøfarlig avfall.

Mange miljøfarlige leker kastes i restavfallet. Tungmetaller havner dermed i naturen og vannet, hvor de akkumulerer oppover i næringskjedene. Dette er et miljøproblem, og det kan også bli et helseproblem hvis tungmetallene ender opp i maten vår.

Kvikksølv og andre tungmetaller er giftige også i små konsentrasjoner. De kan føre til skader på nervesystemet, nyreskader, depresjon og kreft. Barn tåler mindre tungmetaller enn voksne. I motsetning til voksne gjør barn seg også kjent med ting ved blant annet å putte dem i munnen, og kan derfor lettere bli eksponert for giftene.

Forbud mot giftige leker?

Det finnes restriksjoner på hvor mye miljøgifter det er tillatt å ha i produkter, men myndighetskontrollen er svak. En ny test av over 700 leker på verdensmarkedet viste at en tredel av dem inneholdt miljøgifter. Det går an å produsere leker som er mindre miljøskadelige, men det koster mer. Norges Naturvernforbund har nylig ytret ønske om forbud mot giftige leker. Et norsk forslag om generelt forbud mot miljøgifter i forbrukerprodukter er utredet og anbefalt av Statens forurensningstilsyn, men har stoppet opp hos Regjeringen. Kanskje den internasjonale kjemikalieindustrien igjen får siste ordet?

Bevisste forbrukere

I mellomtiden bør forbrukere være klar over at det finnes mange giftstoffer i leker. Kanskje vi må ta saken i egne hender og begrense kjøpet av batteridrevne, tungmetallholdige leker?

Hvis barn får velge er det nok de mest blinkende og bråkete lekene som havner i handlekurven. Men hvis barn får velge spiser de også godteri til middag! Som voksen er man den som vet best og som må bestemme. Barn bør ikke ha leker som er fulle av giftstoffer.

Passiviserende leker

I tillegg til å være giftige for både barna og miljøet, gjør de mest fancy lekene barnet til en passiv tilskuer, og er lite utviklende. Leker som fordrer kreativitet gir barnet større utfordringer. Leker der alt er ferdig tilrettelagt krever ingen skaperånd, og det å skape noe selv gir mestringsfølelse. Lek er viktig. Gjennom lek utvikler barn seg motorisk og lærer kommunikasjon.

Dyrere leker er ikke nødvendigvis bedre for barnet. Det er bedre å begrense kjøp av batteridrevne duppeditter og heller velge miljøvennlige leker i naturmaterialer uten giftstoffer. Sett i gang aktiviteter som krever kreativitet og fysisk aktivitet, for eksempel å kle seg ut, spille dukketeater, gå turer i naturen, lage hytte, bygge olabil og snekre fuglekasse.

Hvor skal leker kastes?

Batteridrevne leker som skal kastes er EE-avfall og skal leveres til kommunenes mottaksstasjoner. I tillegg kan de leveres gratis til butikker som selger leker!

Julegaver og kjøpegalskap. Hva kan jeg gjøre?

Jeg er litt ambivalent til dette med julegaver. Jeg elsker å gi gaver; jeg lager lister og idemyldrer om hva hver person skal få flere måneder før jul, og gleder meg alltid enormt til å se hva de jeg gir til synes.

Samtidig har jeg lyst til å ta fullstendig avstand fra kjøpegalskapen. Jeg får en kvalmende følelse av de store haugene med gaver på julaften, og av de stressa menneskene jeg ser i gatene.

Storkonsumet har negative miljøkonsekvenser. Etter jul må vi kvitte oss med plastdingser i massevis, klær og elektronikk. Noen ganger dukker bilder opp på netthinnen, som de to små guttene på et nattmarked i Dar es Salaam som spurte om de kunne få potetchips-restene mine. Det var 4-5 svartsvidde potetbiter igjen. Det føles veldig ekkelt å se at vi har alt for mye når ressursfordelingen i verden er så gal.

De fleste julegavene er masseproduserte ting kjøpt på handlesenterene og de store kjedene. Sånne ting skulle jeg ønske jeg slapp å få. Noen kjøper til og med inn en haug med saker og setter på navnelapper etterpå! Jeg skulle ønske alle hadde tid til å legge sjel i presangene. For selvfølgelig setter jeg kjempestor pris på og selvlagde presanger, og ting der jeg ser at personen virkelig har tenkt på meg. Men det er mye enklere å kjøpe noe. Dessverre får jeg også selv sjeldent gjennomført alle mine store planer for selvstrikkede gensere og selvlagde minnebøker.

På en måte har jeg lyst til å melde seg ut av gave-kjøret, men jeg tror de fleste ville synes jeg var utrolig kjip hvis jeg ikke tok i mot eller ga julegaver til barna i familien. Og som sagt liker jeg å gi gaver til de jeg er glad i. Derfor skal jeg ikke det. Problemet for de fleste er kanskje at de har så mange å gi gaver til. Hvis bare de nærmeste hadde gitt julegaver til hverandre hadde det vært lettere å gjøre hver gave mer spesiell.

Noen ting kan jeg likevel gjøre for å redusere mine julegave-miljøbelastninger. Etiskforbruk.no har gitt en del tips, blant annet i Maria Solheims juleblogg. Dette er det jeg har kommet frem til at jeg skal gjøre:

  1. Alle gavene jeg gir skal være selvlagde, abstrakte eller støtte en god sak.
  2. Jeg skal ikke kjøpe innpakningspapir. Jeg har en masse stoff, garn og pyntesnorer, papp og aviser liggende, og skal nok klare å pakke inn gavene på en akseptabel måte med det jeg har her. Jeg elsker å pynte gavene utenpå, så kanskje det blir noen ordentlig fine gaver!
  3. Jeg skal skrive en ønskeliste. Hvis jeg først skal få TING, er det bedre at jeg får ting jeg trenger, og kanskje ville kjøpt uansett, enn at jeg får unødvendige ting som jeg ikke vil ha, ikke kommer til å bruke, og som går rett til brukten etterpå.
  4. På den nevnte ønskelista skal det være mest abstrakte ting og støtte til gode formål. Jeg er medlem i mange organisasjoner, men det er fortsatt noen jeg ikke har fått somla meg til eller har hatt råd til å melde meg inn i. Det blir likevel noen ting på ønskelista, men det skal bare være ting jeg har tenkt til å kjøpe uansett.
  5. De som synes det er greit å ikke gi meg gave trenger ikke å gi.

Jeg skal også hjelpe til på juleverksted med Miljøagentene. Da kan vi lage julegaver som er personlige og ikke storkonsumlige, og pakke dem inn. Kanskje jeg skal arrangere mitt eget juleverksted her hjemme også?

For å gjøre jula mindre stressende og mer hyggelig har jeg også tenkt til å invitere til marsipanlaging. Hvis jeg får låne mammas mandelkvern. Vi lagde av og til marsipan før jul da jeg var liten, og det likte jeg godt. Hyggelige sammenkomster er kanskje enda hyggeligere enn fine gaver. Og – hysj, hysj! – kanskje noen får marsipankuler med sjokoladetrekk til jul.

God jul!