Giftige og passiviserende leker

Mange barneleker inneholder så mye miljøgifter at de må leveres som spesialavfall når de skal kastes. De inneholder bromerte flammehemmere, fluorerte impregneringsmidler, kvikksølv, bly, kadmium, krom og radioaktive stoffer. De fleste slike batteridrevne leker er i tillegg passiviserende og lite utviklende.

De fleste barn har nok fått mange nye leker til jul, og kanskje må ødelagte leker ryddes ut. Noen av dem er av typen som blinker, piper og hopper. På grunn av batteri og kretskort skal slike leker behandles som EE-avfall (elektrisk og elektronisk avfall). Også selve materialet kan gjøre lekene til miljøfarlig avfall.

Mange miljøfarlige leker kastes i restavfallet. Tungmetaller havner dermed i naturen og vannet, hvor de akkumulerer oppover i næringskjedene. Dette er et miljøproblem, og det kan også bli et helseproblem hvis tungmetallene ender opp i maten vår.

Kvikksølv og andre tungmetaller er giftige også i små konsentrasjoner. De kan føre til skader på nervesystemet, nyreskader, depresjon og kreft. Barn tåler mindre tungmetaller enn voksne. I motsetning til voksne gjør barn seg også kjent med ting ved blant annet å putte dem i munnen, og kan derfor lettere bli eksponert for giftene.

Forbud mot giftige leker?

Det finnes restriksjoner på hvor mye miljøgifter det er tillatt å ha i produkter, men myndighetskontrollen er svak. En ny test av over 700 leker på verdensmarkedet viste at en tredel av dem inneholdt miljøgifter. Det går an å produsere leker som er mindre miljøskadelige, men det koster mer. Norges Naturvernforbund har nylig ytret ønske om forbud mot giftige leker. Et norsk forslag om generelt forbud mot miljøgifter i forbrukerprodukter er utredet og anbefalt av Statens forurensningstilsyn, men har stoppet opp hos Regjeringen. Kanskje den internasjonale kjemikalieindustrien igjen får siste ordet?

Bevisste forbrukere

I mellomtiden bør forbrukere være klar over at det finnes mange giftstoffer i leker. Kanskje vi må ta saken i egne hender og begrense kjøpet av batteridrevne, tungmetallholdige leker?

Hvis barn får velge er det nok de mest blinkende og bråkete lekene som havner i handlekurven. Men hvis barn får velge spiser de også godteri til middag! Som voksen er man den som vet best og som må bestemme. Barn bør ikke ha leker som er fulle av giftstoffer.

Passiviserende leker

I tillegg til å være giftige for både barna og miljøet, gjør de mest fancy lekene barnet til en passiv tilskuer, og er lite utviklende. Leker som fordrer kreativitet gir barnet større utfordringer. Leker der alt er ferdig tilrettelagt krever ingen skaperånd, og det å skape noe selv gir mestringsfølelse. Lek er viktig. Gjennom lek utvikler barn seg motorisk og lærer kommunikasjon.

Dyrere leker er ikke nødvendigvis bedre for barnet. Det er bedre å begrense kjøp av batteridrevne duppeditter og heller velge miljøvennlige leker i naturmaterialer uten giftstoffer. Sett i gang aktiviteter som krever kreativitet og fysisk aktivitet, for eksempel å kle seg ut, spille dukketeater, gå turer i naturen, lage hytte, bygge olabil og snekre fuglekasse.

Hvor skal leker kastes?

Batteridrevne leker som skal kastes er EE-avfall og skal leveres til kommunenes mottaksstasjoner. I tillegg kan de leveres gratis til butikker som selger leker!

Julegaveønskeliste til Nissen

Kjære Nissen!

Jeg har vært veldig snill i år. Du kan spørre hvem som helst på Twitter, Facebook eller i virkeligheten!

Her kommer julegaveønskelisten jeg har lovet å skrive. Som Etiskforbruk.no skriver; hvis jeg får en masse rart til jul som jeg ikke egentlig vil ha er det en stor og unødvendig miljøbelastning. Dessuten vil jeg jo gjerne ha det jeg ønsker meg!

Jeg har ikke tenkt til å velge julegavene helt bort, men vil gjerne både gi og få miljøvennlige gaver. Likevel er ikke alt på ønskelista mi kjøpefritt.

Jeg ønsker meg:

  1. Selvlagde ting, selv om de skulle vise seg å ikke bli perfekte, og kanskje spesielt da.
  2. Stikker (eller hva det heter). En sånn nål til å sprette opp sømmer med.
  3. Pensler! Men ikke med mårhår eller annen pelsdyrpels.
  4. Peter Pan – originalen! Boka, altså.
  5. Vindsekk/fjellduk. Gjerne en som har kamuflasje-farge på én side og nød-farge når man vrenger den – hvis det finnes.
  6. Sånn fin, gammel, hesteskoformet magnet med rødt på polene.
  7. Invitasjon til noe koselig. Middag, for eksempel!
  8. Gave til Anjera. Den vil gå til utdannelse til Anjera og søstrene hennes i Tanzania.
  9. Karer. Altså sånne til å kare ull med.
  10. Håndteine. Det er et redskap til å spinne ull med. En ca 30 cm lang trestang med en krok i toppen og en rund treplate i bunnen. Lett å lage.
  11. Kurs i mammas strikkemaskin.
  12. Litt hjelp til regnskogen via Regnskogfondet.
  13. Syskrin. Et i tre, og det må være gammelt, fint, brukt, og med mange små rom.
  14. Lilla bukse fra Design-Forum. Str. S, og den knærsjeste fargen; ikke den matte. Fins blant annet i Tønsberg og Bergen.
  15. En plexiglassplate (jeg har en plan for denne). Ca A2 eller større.
  16. En etymologisk ordbok.
  17. En boomerang. Ja, en sånn leke som kommer tilbake når man kaster den. Det har jeg aldri hatt.
  18. Ragnar Aalbu sine barnebøker om dyr.
  19. Norsk Vinterfuglatlas. Også en bok.
  20. Ski.
  21. Vindusmaling.
  22. Alfabet til skolebarn i Zambia via Hei Verden.
  23. Gavekort på The Body Shop.
  24. Musikk og bøker på mp3-format.
  25. Gavekort på NSB.
  26. Gavekort på Studia (hvis det finnes?).
  27. Gode høretelefoner.
  28. Medlemskap i eller julegaver til WWF, Foreningen Våre Rovdyr, Framtiden i Våre Hender, NOAH for dyrs rettigheter, Foreningen for human narkotikapolitikk, Oikos og Unicef.
  29. Abonnement på Morgenbladet. Regningen kom til feil adresse, så jeg glemte å betale, og mistet abonemennet mitt. Savner det.
  30. Hjemmelaget vin, øl, saft, syltetøy, julegodteri og sånt – hvis noen har det. Mmmm!
  31. Ensfargede skjerf, tights, sokker etc. i sterke farger og økologisk bomull.

Stor juleklem fra Eva

PS: Kan du si til mamma at jeg ikke ønsker meg alt på denne lista? Bare én ting fra hver! Grunnen til at jeg skriver opp så mange ting er at det blir litt mer spennende for meg hvis det er flere ønsker enn antall personer som leser ønskelista.

PPS: Trykk på bildene for referanser!

Abonnement på Morgenbladet. Regningen kom til feil adresse, så jeg glemte å betale, og mistet abonemennet mitt.

Julegaver og kjøpegalskap. Hva kan jeg gjøre?

Jeg er litt ambivalent til dette med julegaver. Jeg elsker å gi gaver; jeg lager lister og idemyldrer om hva hver person skal få flere måneder før jul, og gleder meg alltid enormt til å se hva de jeg gir til synes.

Samtidig har jeg lyst til å ta fullstendig avstand fra kjøpegalskapen. Jeg får en kvalmende følelse av de store haugene med gaver på julaften, og av de stressa menneskene jeg ser i gatene.

Storkonsumet har negative miljøkonsekvenser. Etter jul må vi kvitte oss med plastdingser i massevis, klær og elektronikk. Noen ganger dukker bilder opp på netthinnen, som de to små guttene på et nattmarked i Dar es Salaam som spurte om de kunne få potetchips-restene mine. Det var 4-5 svartsvidde potetbiter igjen. Det føles veldig ekkelt å se at vi har alt for mye når ressursfordelingen i verden er så gal.

De fleste julegavene er masseproduserte ting kjøpt på handlesenterene og de store kjedene. Sånne ting skulle jeg ønske jeg slapp å få. Noen kjøper til og med inn en haug med saker og setter på navnelapper etterpå! Jeg skulle ønske alle hadde tid til å legge sjel i presangene. For selvfølgelig setter jeg kjempestor pris på og selvlagde presanger, og ting der jeg ser at personen virkelig har tenkt på meg. Men det er mye enklere å kjøpe noe. Dessverre får jeg også selv sjeldent gjennomført alle mine store planer for selvstrikkede gensere og selvlagde minnebøker.

På en måte har jeg lyst til å melde seg ut av gave-kjøret, men jeg tror de fleste ville synes jeg var utrolig kjip hvis jeg ikke tok i mot eller ga julegaver til barna i familien. Og som sagt liker jeg å gi gaver til de jeg er glad i. Derfor skal jeg ikke det. Problemet for de fleste er kanskje at de har så mange å gi gaver til. Hvis bare de nærmeste hadde gitt julegaver til hverandre hadde det vært lettere å gjøre hver gave mer spesiell.

Noen ting kan jeg likevel gjøre for å redusere mine julegave-miljøbelastninger. Etiskforbruk.no har gitt en del tips, blant annet i Maria Solheims juleblogg. Dette er det jeg har kommet frem til at jeg skal gjøre:

  1. Alle gavene jeg gir skal være selvlagde, abstrakte eller støtte en god sak.
  2. Jeg skal ikke kjøpe innpakningspapir. Jeg har en masse stoff, garn og pyntesnorer, papp og aviser liggende, og skal nok klare å pakke inn gavene på en akseptabel måte med det jeg har her. Jeg elsker å pynte gavene utenpå, så kanskje det blir noen ordentlig fine gaver!
  3. Jeg skal skrive en ønskeliste. Hvis jeg først skal få TING, er det bedre at jeg får ting jeg trenger, og kanskje ville kjøpt uansett, enn at jeg får unødvendige ting som jeg ikke vil ha, ikke kommer til å bruke, og som går rett til brukten etterpå.
  4. På den nevnte ønskelista skal det være mest abstrakte ting og støtte til gode formål. Jeg er medlem i mange organisasjoner, men det er fortsatt noen jeg ikke har fått somla meg til eller har hatt råd til å melde meg inn i. Det blir likevel noen ting på ønskelista, men det skal bare være ting jeg har tenkt til å kjøpe uansett.
  5. De som synes det er greit å ikke gi meg gave trenger ikke å gi.

Jeg skal også hjelpe til på juleverksted med Miljøagentene. Da kan vi lage julegaver som er personlige og ikke storkonsumlige, og pakke dem inn. Kanskje jeg skal arrangere mitt eget juleverksted her hjemme også?

For å gjøre jula mindre stressende og mer hyggelig har jeg også tenkt til å invitere til marsipanlaging. Hvis jeg får låne mammas mandelkvern. Vi lagde av og til marsipan før jul da jeg var liten, og det likte jeg godt. Hyggelige sammenkomster er kanskje enda hyggeligere enn fine gaver. Og – hysj, hysj! – kanskje noen får marsipankuler med sjokoladetrekk til jul.

God jul!